Når vi skal forstå naturen rundt oss, så må vi ofte bryte ned delene i mindre deler. Det gjelder uansett hva man skal forstå, det være seg enten naturen eller menneskeskapte fenomen. Den ideelle gassloven omhandler de såkalte ideelle gassene, men her skal vi bare omhandle alle gasser likt. I denne sammenheng kan man si at de innehar en rekke egenskaper som gjør at man kan måle på dem. Men i prinsippet gjelder gassloven for alle gasser. Det vi må forstå er at et stoff kan ha forskjellige aggregattilstander eller faser.

Fra vann til damp

Ta grunnstoffet vann, hvordan kan det opptre? Vel vi har de mest kjente fasene vanndamp (gass), væske og is. Grunnstoffet kan også være et plasma, men også mange andre tilstander som ikke er så aktuelle for jordiske forhold. Denne likningen som består av variabler, er akkurat lik alle matematiske likninger. Man kan derfor regne seg fram til ulike variabler ved å isolere en av variablene. Man må forstå litt av de matematiske metodene for å kunne forstå hvordan man regner det ut, men det skal ikke så mye til. Den ideelle gassloven ser slik ut: pV = nRT. Tenker du nå at dette er gresk, så bruker man ofte kun bokstaver i matematiske utregninger. Alle som kan litt matematikk ved at det alltid er et multiplikasjonstegn mellom variablene, og at multiplikasjon er lik den motsatte dividend. Det gir oss mulighet til å gjøre om på likningen.

Men først, hva betyr bokstavene? La oss se mer grundig på betydningen av dem i den ideelle gassloven. Når man vet hvilken verdi disse bokstavene har er det enklere, men det er kun en konstant her, nemlig R. Den kan defineres med mange forskjellige målenheter, for eksempel atmosfærisk trykk, pascal som er en annen måte å regne trykk. Det fins flere slik som torr, bar og mmhg, som er en utregning via kvikksølv.

Et eksempel

Et eksempel

La oss si du vil finne ut i hvilken temperatur en væske går over til å bli en gass. Da kan man isolere T som står for temperatur. I termodynamikken og fysikk generelt bruker man SI-standarden K for temperatur, derfor må vi regne om fra Celsius til Kelvin. 0 Kelvin er lik det absolutte nullpunkt, som vi også kjenner som –273,15 grader Celsius. Vel, la oss isolere T: pV = nRT (del med nR på begge sider), T = pV/nR. Man ser nå at for å finne ut hva temperaturen må være for at vann går over til damp. Trykk ganger volum består igjen av nye benevninger. Trykk kan skrives i pascal (Pa) og Pa er lik F/A, altså kraft dividert på areal. Kraft eller Newton (N) har benevningene 1 kgm/s2. Nå har vi kommet ned til de laveste benevningene som også går igjen i volum: m3. Som du forstår kan vi nå kutte en del benevninger, da de går igjen i både teller og nevner. Det kan hende du ikke ble klokere etter dette, men nå vet du i hvert fall at gassloven er avhengig av noen variabler (PST! Du visste sikkert at vann koker på 100 grader Celsius ved 1 atmosfærisk trykk).